Blogg · Personlig erfaring

Hva jeg har lært om blodsukker og lavkarbo med diabetes type 2

Publisert 6. september 2026 · Personlig erfaring, ikke helseråd — se forbeholdet nederst

Jeg har diabetes type 2 og har prøvd det meste av kosthold de siste årene: strukturerte 28-dagersprogrammer, lavkarbo og keto. Jeg har gått ned i vekt, opp igjen, og ned igjen. Underveis har jeg trodd på ting som viste seg å være myter, og avvist ting som viste seg å være sanne. Dette er det jeg har lært — med det jeg vet i dag.

Myten som lurte meg: «Du må ha blodsukker under 5,5 for å gå ned i vekt»

Denne påstanden går igjen i lavkarbo- og dietmiljøer, og jeg trodde lenge på den selv. Den høres logisk ut: høyt blodsukker betyr høyt insulin, insulin lagrer fett, altså må blodsukkeret ned før fettet kan forbrennes.

Men slik fungerer det ikke. Vektnedgang styres av energibalansen — spiser du mindre energi enn du forbruker, går du ned i vekt, uansett hva blodsukkeret måler. Det tydeligste beviset er dessverre velkjent for alle med diabetes: ubehandlet, høyt blodsukker gir ofte ufrivillig vekttap. Folk går altså ned i vekt med blodsukker langt over 5,5 hele tiden.

Det som derimot er sant: Insulinresistens kan gjøre appetittreguleringen vanskeligere, og store blodsukkersvingninger gir mange av oss søtsug og småspising. Et jevnere blodsukker gjør det lettere å holde et kosthold — det er den reelle kjernen i myten. Og for oss med diabetes type 2 er god blodsukkerkontroll viktig for helsen uansett vekt — men målene settes individuelt sammen med lege, ikke etter en universell 5,5-grense.

Hvorfor vekten raser første uken — og hvorfor det ikke er fett

Hver gang jeg har startet på lavkarbo, har vekten stupt de første dagene. Første gang trodde jeg det var fettet som forsvant. Det var det ikke — det var vann.

Når du kutter karbohydrater brått, tømmer kroppen glykogenlagrene i lever og muskler. Hvert gram glykogen binder omtrent tre gram vann, så to til fem kilo kan forsvinne på under en uke uten at fettmassen er nevneverdig endret. Det føles fantastisk og motiverer voldsomt — men det er også derfor mange blir skuffet når «resultatene stopper» i uke to, og derfor vekten hopper opp igjen med en gang karbohydratene kommer tilbake.

Å vite dette på forhånd har spart meg for mye frustrasjon. Rask start er fint. Men det er ukene etterpå som avgjør.

Min overraskelse: mye protein og lite fett ga meg høyere blodsukker

En periode fulgte jeg et strengt opplegg med mye magert protein, nesten ingen karbohydrater — og også lite fett. Logikken sa at blodsukkeret mitt burde vært perfekt. I stedet lå det høyere enn ventet.

Forklaringen jeg har fått, er glukoneogenese: når kroppen får rikelig med protein men lite av alt annet, lager leveren glukose av overskuddsproteinet. Hos oss som er insulinresistente kan det slå mer ut enn hos andre. Samtidig ga det fettfattige kostholdet meg dårligere metthet — jeg var oftere sulten, og det holder ingen ut i lengden.

Lærdommen min: «lavkarbo» er ikke én ting. Sammensetningen av resten av kostholdet — spesielt fettet — avgjorde mer for meg enn karbohydratkuttet alene. Andre med diabetes type 2 har helt andre erfaringer med samme opplegg. Kropper er ulike, og det eneste som gjelder, er å måle på seg selv og justere sammen med legen.

Keto fungerte best for meg — men jeg klarte ikke stå i det

Med mer fett og fortsatt lite karbohydrater fikk jeg det jeg lette etter: jevnere blodsukker, god metthet og jevn energi. Keto er det kostholdet som har fungert best for kroppen min. Problemet var hodet: etter noen måneder sprakk jeg, gikk opp igjen, og satt igjen med følelsen av å ha mislyktes — enda en gang.

Det har lært meg det forskningen på varig vekttap sier ganske entydig: hvilken diett du velger betyr mindre enn om du klarer å stå i den over år. En «perfekt» plan du forlater etter tre måneder taper mot en middels plan du lever godt med i ti år.

Det jeg gjør annerledes nå

Moderat lavkarbo i stedet for strengt keto — nok fett til metthet, rom for grønnsaker, og unntak som er planlagt i stedet for «sprekker».
Måler i stedet for å tro — blodsukkeret mitt forteller meg mer enn noen diettregel. Det som svinger meg, kutter jeg. Det som ikke gjør det, får bli.
Vekt over uker, ikke dager — dagsvekten er støy av vann og mageinnhold. Trenden over fire uker er signalet.
Legen er med på laget — kostholdsendringer påvirker både blodsukker og medisinering, så fastlegen min vet hva jeg gjør.
Rutine over viljestyrke — faste måltider og faste vaner krever mindre av meg enn daglige beslutninger.

Kort oppsummert

Du trenger ikke blodsukker under 5,5 for å gå ned i vekt — men et jevnere blodsukker gjør jobben lettere, og med diabetes type 2 er god kontroll verdt å jage uansett. Rask vektnedgang første uken er mest vann. Og den beste dietten er den du fortsatt følger neste år.

Kilder og videre lesing

Forbehold: Dette er min personlige erfaring som pasient, ikke medisinske råd. Har du diabetes eller bruker medisiner, må kostholdsendringer avklares med lege — de påvirker både blodsukker og medisindosering. Ved spørsmål om egen behandling: kontakt fastlegen din.